DIY kinetisk sand og fjernkontrollmodding
Kjære trofaste blogglesere, endelig publiseres innlegg nummer 2. For noen uker siden vasket jeg sand, i dag er hverdagen en litt annen.
Siden da har vi fått testet sanden – med maismel og såpe – og konkluderte med at den fungerte bra nok. Vi var rimelig happy med den helt til vi fikk montert prosjektoren. Da viste det seg at sanden var for mørk til at prosjektorens bilde var synlig på sanden, og den hadde dessuten tørket, så det satte seg maismel med såpesmak fast i fingrene når man lekte med den. Moralen er at du ikke må stole helt og fullt på DIY’s man finner på mammablogger.
Løsningen ble å se etter andre typer sand vi kunne bruke. Vi saumfarte alle dyrebutikker på nett, og vi landet på to alternativer – terrariesand, designet for å likne på ørkensand og for å ha reptiler i, og akvariesand. Vi bestilte en sekk av hver, og akvariesanden var overraskende perfekt for formålet, så vi bestilte 120 kg av den. Man skulle kanskje tro at dette kostet en liten formue å frakte, men butikken vi bestilte fra var snill nok til å gi gratis frakt på bestillinger over 500 kr, så på mandag venter vi en levering på døren av 120 kilo sand.
Mens vi ventet på sandleveransen, prøvde vi å gjøre sandkassen litt mer brukervennlig, ved å sørge for at man slipper å strekke seg til toppen av den 2.5 meter høye konstruksjonen for å slå på prosjektoren øverst. Heldigvis er det flere måter å slå en prosjektor på, for eksempel fjernkontrollen. Dessverre er det litt uaktuelt å bare la fjernkontrollen ligge lett tilgjengelig i nærheten av sand og små barn. Derfor ble løsningen å bruke en infrarød-sender for å prøve å sende det samme signalet til prosjektoren som fjernkontrollen sender. Etter litt testing og programmering fikk vi lest fjernkontroll-signalet, og kodet en IR-sender til å sende det samme signalet til prosjektoren når PC-en skrur seg på eller av.
Når vi endelig fikk flyttet sandkassen til kontoret, tok vi den ned i kjelleren, og sommerjobben begynte endelig å minne om en vanlig sommerjobb når jeg tok malekosten i hånda og brukte de neste dagene på intrikat arbeid med maskeringsteip og pensel. Akkurat denne oppgaven var kanskje den jeg har vært verst på hittil, på tross av all erfaringen fra tidligere sommerjobber.
Etter malingen var det stort sett bare sanden igjen før sandkassen er ferdig, så jeg ble satt til en litt vanligere jobb, webutvikling, som jeg sannsynligvis blir å gjøre resten av sommerjobben. Det blir nok en mindre variert hverdag, men forhåpentligvis like interessant som det har vært hittil.
